Hva betyr kuhelsa for klima og bærekraft?
Melkekuas helse har betydning for klima og miljø, men hvor mye dette betyr i praksis er ukjent. Prosjektet SUSCOW har som målsetting å finne ut mer om dette.
.jpg)
En mastitt på ei førstekalvsku kan redusere produksjonen i første laktasjonen med 110 til 320 kg melk og det betyr økte klimagassutslipp pr. produsert kg melk.
Foto: Turi Nordengen
Landbruket har forpliktet seg til reduksjon i klimagassutslipp. Ved å fokusere på reduserte utslipp per kg melk eller kjøtt kan man oppnå dette uten å redusere matproduksjon og antall drøvtyggere.
Betydning dyrehelse og karbonlagring
SUSCOW-prosjektet omfatter to hovedområder: Det ene er å fastsette hvor mye god dyrehelse hos kyrne betyr for å få lavere utslipp per kg melk eller kjøtt, og det andre er å få mer kunnskap om hvor viktige drøvtyggere er for å lagre karbon i varige beiter og utmark
Tap på 110 til 320 kg melk
Denne artikkelen begrenses til arbeidet som pågår med melkeku og jurhelse, basert på data fra Kukontrollen mellom 2010 og 2020. Klinisk mastitt er fortsatt den viktigste årsaken til behandling av melkekyr. Foreløpige resultater fra analysene av klinisk mastitt og effekter på daglig melkeproduksjon for førstekalvskyr viser et tydelig produksjonstap, varierende fra ca. 110 til 320 kg melk for hele 1. laktasjon, sammenliknet med kyr som ikke får mastitt gjennom laktasjonen. Produksjonstapet per ku som følge av mastitt varierer både mellom fylker og mellom år. De foreløpige resultatene er i god overenstemmelse med tidligere forskning, blant annet i Finland. Tilsvarende analyser gjennomføres også for eldre kyr basert på dataene fra Kukontrollen.
Beregne effekt på gårdsnivå
Produksjonstap som dette fra mastitt og andre helsehendelser vil igjen påvirke klimagassutslipp per enhet produsert melk eller storfekjøtt fra gården. Tallene for produksjonstap per ku skal videre oppskaleres til tilfeller av klinisk mastitt på besetningsnivå, for å få fram gode sammenhenger på hvordan antallet mastitthendelser i besetningen påvirker årsproduksjonen av melk. Dersom dette lykkes, ligger det i planen for dette prosjektet at resultatene skal legges inn i HolosNor gårdsmodellen for kombinert melk/kjøttproduksjon og videre inn i Landbrukets Klimakalkulator.
Kommer flere resultater
Arbeidet med dyrehelse fortsetter ut 2025. Vi skal seinere komme tilbake med flere resultater både fra denne delen av prosjektet, og fra arbeidet med karbonlagre i norske innmark- og utmarksbeiter.
Litt om suscow prosjektet
SUSCOW er et 4-årig forskningsprosjekt (2021-2025) ved NMBU finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/ JA) og Tine, Animalia, Nortura, Tyr, og Geno. Partnere for øvrig er NIBIO, NTNU, Landbrukets klimaselskap, SLU og Queens University of Belfast.